Om Kvien
Høresbygda ligger mellom 500 og 650 meter over havet, i et 5 kilometer langt og 1 kilometer bredt område i den nordre dalsida av hoveddalføret i Vang i Valdres. Det er gammel bosetning her. Navnet Høre er et opprinnelig gårdsnavn, men i dag finnes ingen gård med dette navnet. Navnet Høre er sammensatt av adjektivet "hard" og endingen "vin" (senere dratt sammen til -e) som betyr grasslette, beitemark. Betydningen er da grassletta som er vanskelig å dyrke.
Sentralt i Høresbygda ligger Høre stavkirke. De gamle byggmestere valgt kirkestedet med omhu. Kirken skulle være godt synlig for flest mulig av soknefolket, som et øyemerke for bygda. Høre Stavkirke ligger på høyderyggen foran Kviis-gårdene, så tett inntil disse at man nesten kunne snakke om en enhet, kansje en landsby. Her gikk også hovedvegen forbi i hundrevis av år, ofte kalt Kongevegen. Her hadde bygdefolket et verdig midtpunkt, her har de gått inn og ut gjennom tidene, i sorg og glede. Her har ferdafolket tatt inn og lyttet på messe før de reiste videre. Vi vet ikke sikkert hvorfor kirken i Høre ble liggende ved Kvie, men beholdt navnet Høre. Navnet Høre kan være det gamle bygdenavnet, men da ættegården Høre ble oppløst en gang i vikingtiden ble trolig Kvie den viktigste gården. At Harald Hårfagres Gyda ble oppfostret på Kvie, har kanskje medvirket til å gi Kvie en spesiell stilling.
Se flere bilder av Høre Stavkirke.
I dag har mye forandret seg på Kvie. Kvie er oppdelt i flere gårdsbruk: Uppigarde (Borgny Kvien og Lars Lien), Sygarde (Ragnhild Kvien Dale), Nigarde (Ingebjørg Kvien) og Rengestad (Torstein A. Kvien).